Kurt Olav Helle - ein villvekst i norsk offentleg fauna
I januar 2004 erstatta
Kurt Olav Helle musikaren Hans Rotmo i den faste laurdagsspalta «Tankestrekk» i
Nationen. Kulturredaktør Vidar Kvalshaug
var nøgd med signeringa og gav skribenten følgjande attest: «Kurt Olav Helle er ein villvekst i norsk offentleg fauna. Slike treng
avisa Nationen, som skil seg litt ut frå andre aviser. Det er eit sakn i norsk
offentleg debatt at alle er like politisk korrekte. Kurt Olav Helle er verken
lik andre, konform eller politisk korrekt.»
Her er det første kåseriet Kurt Olav skreiv i Nationen. Det og fleire andre "Tankestrekk" kan du lesa i boka Frå Lonevåg til Hollywood - Bygdaurbanist med skrivekløe.
SKJER DET NOKO PÅ UNGDOMSHUSET I KVELD?
Ein gong i slutten av 70-åra var Hans Petter Hansen i grendahuset i
Fotlandsvåg på Osterøy, eit av dei mange bygde- og ungdomshusa nord for Bergen.
Her om dagen var han tilbake i Tommys pop
show på TV 2 og song gamle hitlåtar. Det stend te liv i «gamle kroppar» med
andre ord. I fyrste helvta på 80-talet opptredde gamle gruppa til Morten Abel
på Osterøy i ungdomshuset på Grønskaret. På den tida hadde gruppa Mods med
Morten Abel store hitlåtar på landsbygda med mellom anna Tore Tang og Du e mislykka du.
Ut på kvelden reagerte ostringane og
dei andre frammøtte på høg lyd, og stappa dei opne høgtalarane full av
boblejakker. Morten Abel rasa, og Mods vart fort ferdige med opptreden denne
kvelden. Dei frammøtte hadde synt «heimaspøta Equaliser» for urbane rockarar
som trudde dei var kongen på haugen.
Ei tid etter blafra livet på
ungdomshusa vekk smått om senn. Under heile 70-talet og fyrste helvta av
80-talet var avisene fylt opp med annonsar for dansebandopptreden, der det
fanst eit lokale. Striledansar var ikkje berre for dei «innfødde», men òg for
dei «sø` i bydn».
Dette var tida før ungdomane burna
rundt i busslomma og ropa «eg vil ha høna» til ryper som gjekk forbi.
Sosialhøgskulen hadde ikkje sendt ut sine disiplar til Bygde-Noreg, for å
organisera dei «uorganiserte». Fotballen hadde rekruttering i fullt monn, og
påmeldinga til fotballfestane var alltid fulle. Trenarar frå fastlandet forstod
snart at «gras var for sauer» og «grus var for menn», og at dei stundom vann
kampar, og klarte uavgjort mot bylag frå fastlandet, sjølv om spelarane var
vaktar eller deltakarar under dansen, som t.d. fotballaget arrangerte kvelden
før.
Den sokalla «uorganiserte
ungdommen» gjekk på dans om laurdagskveldane, med både syndarar og dei
skapkristne på bygdakinoen på sundag.Den
frilynde ungdomsrørsla hadde fått utvikla seg fritt på bygda, og arven frå
dugnadsånda frå dei som la stein på stein og bygde dei fyrste ungdomshusa på
slutten av 1800-talet, vart halde i hevd av di det skjedde noko på lokalet.
At dei urbane rockarane låg litt forut
si tid, og hadde tilgang til betre forhold med Kurer-radioen under dyna, med
siste nytt frå Radio Luxemburg, gjorde sitt til at ikkje alt fall i smak. Det
kan sikkert dansebandet frå Bergen ein gong på byrjinga av 70-talet hugsa, som
endå bygdafrette fortel, som vart kasta på sjøen nedanfor ungdomshuset ved
ferjeleiet, etter å ha «røkje» uklar om låtvalet, for å ha prøvd seg på ein
endelaus solo med sterke Jimi Hendrix-referansar. Publikum gjorde kort prosess,
og bad dei pakka seg saman og fjelga seg på håret, og heller terpa meir på Buck
Owens og Jim Reeves.
So seier soga, at det skjedde i dei dagar. Men dansebanda sø` i bydn tok hintet og øvde inn Creedence og Stones og fall i smak so lenge kvelden vart avslutta med Wonderful Tonight med Eric Clapton.
Stjerner som Morten Abel kom aldri
igjen. Boblejakkene er tekne ut frå høgtalarane, og ein er opne for impulsar.
Det er berre det at ein bør fjelga seg når bygd og by møtest til kappleik på
lokalet, viss då ungdomshuset er der lenger i grenda. Det er mogeleg det skjer
meir i andre grender som har lengre veg til urbane strok. Problemet er at lokalet
er for lite, eller at arrangøren ikkje torer. Folk sit heller heime og diggar
Idol-artistar med playback. Det vert ikkje liv av det. No må me kvitta oss med
sosionomiseringa, og la dei uorganiserte få meir rom.
Det som er i ferd med å skje her ute
på bygdene i rein frustrasjon, er at folk har laga til sine eigne små sokalla
«festlommer», der ein susar rundt utan mål og meining, medan terningane og Wunderbaumen
under spegelen skakar fram og attende. Det var ikkje sånn dei tenkte det, dei
iherdige dugnadsslitarane som bygde opp ungdomshusa rundt om i vårt langstrakte
land.«Me har ikkje meir moro enn me
lagar sjølv», heiter det.
Her om dagen såg eg ein handskriven
plakat der det stod at det var Rave Party
på lokalet. Tida går framover i Bygde-Noreg, men eg stiller spørsmål om kvifor
det framleis vert arrangert diskotek, når ein knapt klarar å samla ein handfull
folk? John Travolta og Saturday Night
Fever kom til Bygde-Noreg ein gong på 70-talet, og «han spøkjer» enno. Så i
byen kallar ein det «klubb» og trekkjer huva ned over andletet som eit surra
«dophovud». Her på landet blanda ein før Sats og Gøy (saft) og fekk det
retteleg skøy på lokalet. Men det var før Noregs helse- og sosialhøgskule sende
sine disiplar for å satsa på førebyggjande arbeid blant «fortapte sjeler».
Men med det forsvann dugnadsånda og
festen på lokalet. Men det står det ingenting om i pensum på Sosialhøgskulen.
Kurt Olav Helle, Nationen 17.01.2004
Foto: Kurt Olav Helle med "damefølgje" på BIFF-premieren for "Kule Kurt 2" hausten 2019. Fotograf: Pål Winsents.